Klubbmøte 20.3.23 om Akevitten og dens Venner
Møtet var viet Akevitten og alle aspekter rundt denne.Møtet ble avviklet i
Microbryggeriet. Antall ca 20 stk.
Kari Slorbak ønsket velkommen, og før hun ga ordet til kveldens foredragsholder, Sissel Skyltbek, takket hun for frivillighetsarbeidet mange i klubben gjør. Prosjektene deres bringer hyggelige beløp inn i Rotarys kasse. Kari S minnet også om intercitymøtet i Lhmr Rotary 28.3, og selskapet 28.4 som avholdes for å bidra til integrering av Ukrainske flyktninger i vårt område.
Sissel S startet sitt
foredrag om akevitten med å introdusere foreningen Norske Akevitters Venner,
som går under forkortelsen NAV.
Foreningen ble etablert i 1999, og har pt ca 50 regionavdelinger. Regionavdelingen for Lhmr og Omegn ble
etablert i 2012 og har pt ca 165 medlemmer. De møtes i Microbryggeriet den
første torsdagen i måneden til foredrag og smaksprøver. Påmelding på
foreningens nettside.
Hun hadde en rask historisk gjennomgang, og startet med at kineserne utvant alkohol av ris et par tusen år før vår tidsregning, særlig til bruk i parfymeprodukter. Senere tilsatte man ulike krydder og urter til bruk som drikke, også i religiøse, rituelle sammenhenger. Under Svartedauen ble f.eks. akevitt benyttet for å kurere sykdommen, men med uklart resultat.
I utgangspunktet ble ris og korn brukt til framstilling av sprit, men på 1700-tallet fant en kvinnelig, svensk forsker ut at stivelsen i potet egnet seg utmerket til formålet. Nordmennene tok raskt i bruk potetsprit i akevitten, mens dansker og svensker hovedsakelig fortsatte med korn. Gjennom årene har en rekke brennerier blitt opprettet og utviklet sine egne akevittmerker, lagret på ulike tønner og tilsatt ulike krydder og urter, for å få fram den ønskede smaken. Produktene ble etter hvert av meget god kvalitet, og er blitt gode merkevarer.
Foredragsholderem avsluttet med smaksprøver fra Løiten og Lysholm. Hun og presiserte at det nå finnes akevitt til et hvert formål, men at smaksopplevelse blir best hvi man benytter tulipanglass.
Referat ved John Røislien